Fra bordet til frakt: Hvordan påvirker Kinas endrede spisevaner frakt?

Kinesiske forbrukeres spisevaner endres stille og rolig, med svinekjøttforbruk gradvis erstattet av forbruk av storfekjøtt og kylling, noe som påvirker ikke bare den innenlandske matindustrien, men utløser også en ringvirkning rundt om i verden, spesielt i tørrbulktransportmarkedet. Denne trenden omformer internasjonal handel og skipsfart til en viss grad.

Fra svinekjøtt til biff og lam

Kinas viktigste kjøttforbruk er svinekjøtt. Kina forbruker halvparten av verdens svinekjøtt og står for 60 % av det totale kjøttbehovet. Men med økningen av velstående mennesker, favoriseres storfekjøtt og fjærfe gradvis for deres helse- og kvalitetsfordeler. Siden 2000 har forbruket av okse- og kalvekjøtt i Kina økt med nesten 130 prosent, kylling med mer enn 55 prosent og svinekjøtt med en relativt liten mengde. Storfekjøttforbruket vokste spesielt betydelig i 2024, med importen på 1 million tonn i årets fire første måneder, opp 22 % fra år til år, noe som gjenspeiler økende middelklasseetterspørsel etter kvalitetskjøtt.

I tillegg nådde Kinas import av storfekjøtt 1 million tonn i de første fire månedene av 2024, opp 22 % fra år til år, ifølge General Administration of Customs. I 2023 nådde importen av storfekjøtt 2,74 millioner tonn, en økning på 1,8 % fra år til år og et nytt høydepunkt.

 

Et annet fenomen, på grunn av endringen i kjøttkonsumstrukturen til det kinesiske folket, har etterspørselen etter svinekjøtt redusert, noe som har påvirket Kinas import av soyabønner (fôr). Kina importerer soyabønner hovedsakelig til matolje og dyrefôr, spesielt til griser.

 

Høyere inntekt, sunnere kosthold

Den greske skipsmegleren Ursa bemerket i en fersk rapport at Kina, verdens nest mest folkerike land, sakte endrer kostholdet fra en type kjøtt til en annen. Kjøttmarkedet kan være en viktig indikator på økonomiske trender, noe som gjenspeiler endringer i forbrukerpreferanser, disponibel inntekt og dynamikk i forsyningskjeden.

Ursa-analytikere bemerker at når inntektene øker, har rikere mennesker en tendens til å bytte fra lavkostproteiner, som svinekjøtt, til kjøtt med høyere verdi, som storfekjøtt og fjærfe. Til tross for Kinas avtagende økonomi, vokser den velstående befolkningen fortsatt og etterspørselen etter eksklusivt kjøtt øker. Ifølge en rapport fra New World Wealth og Henley & Partners har antallet milliardærer i Kina vokst med 108 % det siste tiåret og forventes å vokse med ytterligere 150 % innen 2040.

Politikk justering

Kinas svinekjøttproduksjon falt 0,8 prosent i tredje kvartal fra året før, den tredje kvartalsvise nedgangen på rad, ifølge Reuters-beregninger basert på data fra Kinas nasjonale statistikkbyrå.

I årets ni første måneder falt svinekjøttproduksjonen 1,4 prosent til 42,4 millioner tonn, mens slaktingen falt 3,2 prosent til 520,3 millioner hoder. I tillegg var svinebestanden ved utgangen av september 3,5 % lavere enn samme periode i fjor. Nedgangen i lagrene er imidlertid ikke overraskende, ettersom et statlig tiltak for å håndtere et for stort tilbud av griser har fått svinekjøttprisene til å stupe. Dette tiltaket innebærer å redusere antall slaktede griser, men øke vekten på enkeltgriser.

Politisk faktor

Imidlertid har importen av storfekjøtt ikke gått knirkefritt. USA er en stor storfekjøttleverandør til Kina, og valget av Donald Trump i USA vil heve tollbarrierer, noe som vil påvirke import og eksport av korn mellom Kina og USA. Som svar på den mulige ustabiliteten i USAs forsyning forårsaket av Trumps valg, har Kina vedtatt en storfekjøttlignende diversifiseringsstrategi for import av soyabønner, import av soyabønner fra Brasil, Canada, Russland, Argentina, Benin, Ukraina, Uruguay, Etiopia, Tanzania og andre land.

Sommerfugleffekt: påvirker markedet for tørr bulktransport

① Lager opp

Som nevnt ovenfor har Kina vedtatt en diversifisert strategi for å importere soyabønner. I følge Ursa-rapportdata forventes det totale volumet av sjøbårne bulklaster som ankommer Kina fra ulike kilder i løpet av de første ni månedene i år å nå 80,76 millioner tonn, en økning på nesten 4,5 % i forhold til lossevolumet fra januar til september. 2023 (77,42 millioner tonn). Dette er om lag 18,5 % høyere enn gjennomsnittet for samme periode de siste fem årene (68,23 millioner tonn). Kina importerte rekordhøye 12,14 millioner tonn soyabønner i august, men dette ble sett på som et «forevarende Trump»-lagertiltak.

② Rute forsyningskjedejustering

Kinas importdiversifiseringsstrategi for å redusere avhengigheten av et enkelt marked genererer ny etterspørsel og driver rutevekst. For eksempel har Kinas import av soyabønner fra Brasil økt år for år, noe som driver etterspørselen etter ruter fra Sør-Amerika til Kina; Etterspørselen etter kapasitet er spesielt høy i slaktesesongen, og brasilianske havneanlegg oppgraderes for å møte eksportetterspørselen. Samtidig har Russland etter hvert blitt en alternativ leverandør av soyabønner til Kina, og sjø- og landtransportrutene mellom Kina og Russland har blitt diversifisert, spesielt sjøveien fra havnen i Fjernøsten til nordøst i Kina har vist en økende trend.

Oppsummert vil handelsuroen mellom Kina og USA fortsette å forme globale shipping- og landbruksmarkeder ettersom Kinas kosthold endres og forsyningskjeder globaliseres. For å møte disse utfordringene må rederiene følge nøye med på disse dataene slik at de kan ta de riktige beslutningene når situasjonen endrer seg.